ferieguru.de

Utsikt fra kontoret mitt. Utover Trondheimsfjorden, Munkholmen kan skimtes, med litt godvilje….

It is important to keep a well organized system in all written information.

Jeg må bare teste…..

Altså, i hagen står det ei, eller det stod, gedigent selje. Med greiner over alt. Denne skulle beskjæres, og det ble da gjort av proffer. Et selskap som driver med hage og trær. Hver eneste dag, året rundt. For å gjøre en historie kort, selja ble kjempefin, min parabolantenne ble det ikke. Så jeg måtte ha en ny, ettersom en plastdings ikke lar seg fremskaffe i den materialistiske verdenen vi lever i. Eller kanskje er det det som er det med materialismen. Ikke reparer noe, kast, og kjøp nytt?

Så nå har jeg satt sammen denne plata, laget nye kabler, og så i morgen ettermiddag skal jeg finne fram en GPS, ta ut retningen mot 0,8° vest, og klistre plata fast i veggen. Å så morsomt, under min vei, så søkte jeg litt på nettet for å finne ut hvordan man stiller inn ei parabolantenne. Jeg kom da over denne bloggen, hvor Ann Elisabeth stiller inn sin parabolantenne etter hvor hun finner flest kristne tv-kanaler. Hva skal man vel med sport, filmer og porno, når man har Jesus fra Nasaret?

Nå er det bare å se fram til et hav med gratiskanaler som sender ufattelig mye dårlige programmer…

Forresten har jeg funnet ut at ordboka som er med i Firefox er sørgelig dårlig på det med orddeling! (ikke kunne den ordet Firefox heller….)

Legger bare ut noen bilder fra turen sist uke. Var i omtrent samme område som sist år på vinterjakt. For det var jakt vi skulle på, men jeg skal sannelig si deg at multifulene fikk kjørt seg. Nesten 9 liter med bensin gikk med på de dagene vi var der. Vi spiste ikke så forbasket mye mat…

Litt hjemmekoselig, altså litt rotete…..

Hva han her har tatt, er neimen ikke lett å si…

Altså, det var gjennomgående mye dårlig vær, så mye jakting ble det ikke. Derimot så har jeg en rimelig bra oversikt over Cosa Nostra, og det kan jo være nyttig det også…?

Man drar rett og slett ikke på tur uten å ta et bilde av bålet. Ville ha vært skamløst!

Morsomt var det å se hvor Øyvind og Stig hadde laget bålet, midt i en bekk som kom fram med regnværet. Det renner ikke mye vann her nå, men det gjorde det mens det regnet.

Koking av kaffevann….

Og pannekaker, nam-nam

Og så noen bilder av meg selv, for jeg var jo der….

Man kan jo se trøtt ut når man ligger i ro hele dagene…..

Og så ble det godt vær igjen…

Om å gå i sine egne skispor….

Jeg har jo sett produktene til Peppes Pizza i butikkene en stund nå, og ledd litt for meg selv. For hvem kjøper vel grådige dyre produkter for å lage en hjemmelaget pizza, en pizza som i teorien skal bli litt lik den man får kjøpt hos Peppes? Jeg vet ikke helt hva som surrer i hodet til de som utvikler produkter hos Peppes, muligens har de sett litt for mye av Kramer? Vel, jeg måtte forsøke….

Jeg dro først til Rema1000 for å kjøpe ingredienser til dette prosjektet. Rema-Reitan er jo tungt inne i Peppes har jeg for meg, så jeg forventet å finne det jeg trengte der. En lite interessert medarbeider der kunne fortelle meg at de hadde noe, men var tom for rømmesausen. Hurra. Ultra neste, og der fant jeg alt jeg trengte, ost, melblanding, pepperoni, skinke, tomatsaus og rømmesaus. Folk må tro jeg var fra Looney City da jeg sto for meg selv og humret foran kjøledisken med varer fra Peppes. Det hele kostet ikke mindre enn 175,40 kroner. Langt fra billig akkurat.

Deigen var usedvanlig lett å jobbe med. Nøyaktig 2,8 dl med vann, eltes i fem minutter, hvile i noen minutter, og så kjevles ut til å passe ei langpanna. Jeg har jo bare en liten stekovn sikkert fra tiden da Opel Ascona A enda var hot. Mulig ble bunnen for tykk, men grei nok.

Etter at bunnen har fått hevet i en liten halvtime, er det tid for å dytte på ingrediensene, først tomatsaus, så osten og så skinken og pepperonien. Da blir den slik. Så er det inn i ovnen på full spiker i ca, et kvarter.

Her er pizzaen ferdig. Og grøss, det hender at bunnen setter seg fast i langpanna, og jammen gjorde den ikke det denne gangen. Vel, dette er jo et engangsprosjekt, så det gjorde ikke så mye. Fikk løsnet den med hammer og tappjern!

Jeg så på sidene til Peppes at ingrediensene hadde grusomt lang holdbarhetstid. Hør bare her. Skinken kan du ha i kjøleskapet i 56 dager, det er nesten 2 måneder det, osten i 88 dager, nesten 3 måneder, og pepperonien i 150 dager, og det er 5 måneder! Altså, med det i bakhodet etter at du har spist en slik pizza, kan man være så frekk i kjeften man bare orker ovenfor svovelpredikanter som Runar Sørgaard. Sjansene for å råtne i helvete er betraktelig redusert etter å ha spist konsentrert konserveringsmiddel fra Peppes Pizza.

Osten var ok nok til pizzaost å være, mens både pepperonien og skinken var langt under pari. Begge to var godt trukket med saltvann, men det er jo vanlig her til lands. Kiloprisen for de to var jo ikke mindre enn 300 kroner.

Alt i alt vil jeg bare si, don’t try this at home. Det er ikke verdt det. Morsomt er det at de har laget en side hvor man kan komme med ros til dem. Måtte gudene vite for hva? Pizzaen ble så salt at jeg måtte stoppe å spise før jeg ble mett. Nå er jeg småsulten og grusomt tørst. Bedre enn Grandiosa, men langt fra godt.