jan 23 2008

For det er Peppes Pizza….

Jeg har jo sett produktene til Peppes Pizza i butikkene en stund nÃ¥, og ledd litt for meg selv. For hvem kjøper vel grÃ¥dige dyre produkter for Ã¥ lage en hjemmelaget pizza, en pizza som i teorien skal bli litt lik den man fÃ¥r kjøpt hos Peppes? Jeg vet ikke helt hva som surrer i hodet til de som utvikler produkter hos Peppes, muligens har de sett litt for mye av Kramer? Vel, jeg mÃ¥tte forsøke….

1_peppes.jpg

Jeg dro først til Rema1000 for å kjøpe ingredienser til dette prosjektet. Rema-Reitan er jo tungt inne i Peppes har jeg for meg, så jeg forventet å finne det jeg trengte der. En lite interessert medarbeider der kunne fortelle meg at de hadde noe, men var tom for rømmesausen. Hurra. Ultra neste, og der fant jeg alt jeg trengte, ost, melblanding, pepperoni, skinke, tomatsaus og rømmesaus. Folk må tro jeg var fra Looney City da jeg sto for meg selv og humret foran kjøledisken med varer fra Peppes. Det hele kostet ikke mindre enn 175,40 kroner. Langt fra billig akkurat.

2_peppes.jpg

Deigen var usedvanlig lett å jobbe med. Nøyaktig 2,8 dl med vann, eltes i fem minutter, hvile i noen minutter, og så kjevles ut til å passe ei langpanna. Jeg har jo bare en liten stekovn sikkert fra tiden da Opel Ascona A enda var hot. Mulig ble bunnen for tykk, men grei nok.

3_peppes.jpg

Etter at bunnen har fått hevet i en liten halvtime, er det tid for å dytte på ingrediensene, først tomatsaus, så osten og så skinken og pepperonien. Da blir den slik. Så er det inn i ovnen på full spiker i ca, et kvarter.

4_peppes.jpg

Her er pizzaen ferdig. Og grøss, det hender at bunnen setter seg fast i langpanna, og jammen gjorde den ikke det denne gangen. Vel, dette er jo et engangsprosjekt, så det gjorde ikke så mye. Fikk løsnet den med hammer og tappjern!

5_peppes.jpg

Jeg så på sidene til Peppes at ingrediensene hadde grusomt lang holdbarhetstid. Hør bare her. Skinken kan du ha i kjøleskapet i 56 dager, det er nesten 2 måneder det, osten i 88 dager, nesten 3 måneder, og pepperonien i 150 dager, og det er 5 måneder! Altså, med det i bakhodet etter at du har spist en slik pizza, kan man være så frekk i kjeften man bare orker ovenfor svovelpredikanter som Runar Sørgaard. Sjansene for å råtne i helvete er betraktelig redusert etter å ha spist konsentrert konserveringsmiddel fra Peppes Pizza.

Osten var ok nok til pizzaost å være, mens både pepperonien og skinken var langt under pari. Begge to var godt trukket med saltvann, men det er jo vanlig her til lands. Kiloprisen for de to var jo ikke mindre enn 300 kroner.

Alt i alt vil jeg bare si, don’t try this at home. Det er ikke verdt det. Morsomt er det at de har laget en side hvor man kan komme med ros til dem. MÃ¥tte gudene vite for hva? Pizzaen ble sÃ¥ salt at jeg mÃ¥tte stoppe Ã¥ spise før jeg ble mett. NÃ¥ er jeg smÃ¥sulten og grusomt tørst. Bedre enn Grandiosa, men langt fra godt.


jan 8 2008

Mythbuster!

1.jpg

Jeg er jo bare en her, så da må det vel bli Mythbuster da. Altså, jeg måtte bare se om det lot seg gjøre, lage
noe godt av en Grandiosa. Norges nasjonalrett. En god kompis sa det så fortreffelig, selv om man skraper av alt og legger på indrefilet, ja så blir det ikke bra. Neivel, vi får se. Jeg har nå vært hos Ultra her i Trondheim og kjøpt en stykk Grandiosa, samt Serrano-skinke, og noe ost. For skal man lage noe godt, må man ha i noe godt.

2.jpg

Her er det som skal til, foruten en Grandiosa, så er det steinsopp, tomater, en god olivenolje, 4 sorter ost, Brie, Parmesan, Mozzarella og en vellagret ost fra Nederland, gamlere enn de norske ostene jeg kjenner til, Serranoskinke, pepper og kanskje løk. Løk og spekeskinke er kanskje ikke beste kombinasjonen, vel, har ikke bestemt meg ennå.
Uansett, så kan det ikke bli verre. Nå venter jeg bare på at pizzaen skal tine, slik at jeg kan komme igang med å
modifisere Grandiosaen.

3.jpg

Nå har den tint såpass mye at jeg kan begynne å skrape av, huff, det var mye guffe å få av gitt. Dette er jo det viktigste av alt. Ut fra det som denne pizzaen vitterlig skal inneholde, er det nok mye skummelt oppå her. Bunnen får jeg ikke gjort stort med.

4.jpg

Tenkte nesten at jeg skulle tørke av restene med papir, men dette får duge. Det som er under fyllet, ser ikke annet enn direkte skummelt ut!

5.jpg

PÃ¥ med tomatsausen. Skal si den er forskjellig fra den opprinnelige. Tro hva som er i den egentlig. Usj, vil ikke vite.

6.jpg

Se der ja, der er du klar til Ã¥ inn i oven. Foruten tomatsausen, er det nÃ¥ 4 sorter ost og «Karl Johan svamp» der, og oljen da, den er god 🙂 Et fint dryss med nykvernet pepper er det plass til ogsÃ¥. UtenpÃ¥ pakken stÃ¥r det beskrevet at den skal steikes i oven pÃ¥ 225 grader. Stabburet stakkar da, vel man kan jo ikke klandre dem, de driver jo ikke med pizza. Nei, jeg skrur opp temperaturen til maks, 300 grader, der skal den stekes. I de ekte pizzaovnene i Napoli er det ogsÃ¥ skrekkelig varm, 225 grader duger rett og slett ikke.

7.jpg

Se der ja, er du ute av ovnen, fin og passe brun.

————–

Etter å ha spist; Vel, jo ja, den ble jo så uendelig mye bedre enn en original Grandiosa, skulle da bare mangle. Fyllet som er på originalt, kan man koke gift på, det er jeg sikker på. Jeg ble mett, men også en smule uvel. Jeg satt hele tiden med Grandiosafølelsen i munnen ved hvert tygg, samme om det smakte god olivenolje, steinsopp, gode oster eller Serrano-skinke. Den bunnen er ikke bra heller. Jeg trodde det var pappaktig, men det er den ikke, jeg vil si mer gummiaktig, underlig.

Det ble ikke bra. Altså, det er umulig å lage god mat av en Grandiosa!

-og jeg er 40 Ã¥r….